Avslapning og svangerskap

Hundj-Lene - som jeg har lagret henne som på kontaktlista på mobilen ;) - har en gjeng fantastiske hunder som jeg passer av og til. Sniffen Asbjørn (bildet) ble 10 år for ikke så lenge siden, og er altså en gammel mann. Gratulerer med vel overstått Sniffen Asbjørn! <3 Han savner kjæresten sin Tasha så mye når hun er borte at han begynner å mase veldig (særlig nå når hun har løpetid), og Lene er veldig bekymret for at det blir litt slitsomt. Hun tror nok ikke helt på meg når jeg sier at han ikke har mast når hun kommer for å hente han senere i dag. Men her er altså beviset! Vi har en slapp og deilig lørdags ettermiddag her på Ila med radio, kaffi og diverse godbiter til de med to og fire bein :) Vi har også gått oss en liten tur rundt i nabolaget, så er strålende fornøyde begge to!

Når jeg i vår/sommer får min lille bomsullsdott er den nok like stor som Sniffen er nå, og hun kommer til å vokse fort! Gleder meg så fantastisk mye til det! Jeg har tenkt på endel navn, og har en (liten?) liste klar.

• Brenna - ild
• Birna - female bear
• Budda - small, chunky animal
• Freyja
• Roxy
• Foxy
• Embla
• Era
• Indy
• Lady
• Lotus
• Ny
• Vinja
• Yora
  

Synes spesielt Embla er fiiint, men det er kanskje litt klisjé? Hehe, vet ikke helt jeg. Da jeg var mindre elsket jeg det navnet og planla at hvis jeg noengang fikk ei jente, ville jeg kalle henne for nettopp det. Nå mener jeg jo det er litt drøyt å kalle et barn for Embla, men en hund kan fint hete det :)
Forslag noen? Tar gledelig imot forslag til navn på sammisen min! Mange navn som er veldig fine.

Mens Nina og LK prøver å finne passende navn til sine barn, føler jeg meg litt "teit" som spør om navn til en hund. Men sånn er det nå. Jeg har i all hemmelighet fått mine egne tanker rundt svangerskap mens jeg har lest blogg-innleggene deres. Jeg har gledet meg til å få barn siden jeg var ca. 16 år, men nå har dette derimot snudd ganske drastisk! Dere har på mange måter blitt min ultimate prevensjon, hehe. Humørsvingninger, skumle blødninger, oppkast og kroppens mange drastiske reaksjoner på graviditeten har gjort at jeg er mer skeptisk enn noensinne! Det er vel kanskje jeg som har romantisert graviditet en smule? ;) Også har jeg jo hørt historier mamma har fortalt om at hun aldri har hatt det så bra som da hun var gravid - hun gikk rundt som en fornøyd bolle, fikk stappe i seg alt hun ønsket og hadde ingenting å klage på. Skjønner jo at det er noe individuelt - håper VIRKELIG dette går i arv, og at jeg får et fantastisk svangerskap når det er min tur :)
Tror jo også at mye av skrekken for graviditeten går vekk når både Nina og LK får skvist ut hvert sitt lille menneske. Da kan jeg se for meg at man fort glemmer alle plager, og at man gladelig går igjennom alt på ny. Det vil nå ihvertfall vise seg :P

Ha en fantastisk helg alle sammen! Jeg har store planer om å slite ut sofaen, og ikke gjøre ett pøkk mer enn å kanskje stikke innom Bunnpris for å pante flaskene mine og kjøpe meg snus og sjokolade :))