Mer fra Trollheim

Jo nå skal jeg forklare dere hvordan det hadde seg at jeg klarte å få bot på trondheimsturen i uka som var. Pappa reiser rundt omkring i landet og bor på hotell gjennom jobben. Grunnen til at jeg dro opp til Trondheim akkurat da jeg gjorde var fordi pappa var på jobb. Jeg bodde på hotell sammen med han litt utenfor byen, og mens han var på jobb dro jeg rundt og kikka på leiligheter.

I tillegg har pappa en bekjent i Elverum som driver med bilutleie, og han hadde en bil oppe i Trondheim som han ville ha ned til Elverum. Slik gikk det til at jeg fikk låne bilen gratis mot at jeg kjørte bilen ned til Elverum igjen :) Siden Trondheim er en ganske stor by, passet det utmerket å ha bil og kunne kjøre rundt omkring for å kikke på leiligheter. Det var helt fantastisk! Og det var altså på denne måten jeg klarte å få min aller første bot i form av feil parkering..

Bilen er som dere ser en snerten liten Skoda, veldig god å kjøre også :)
Kikka på mange leiligheter, de fleste veldig dyre og langt unna både sentrum og skolen. Visste ikke at det var så dyrt, men fant fort ut at Trondheim er et av landets dyreste steder å bo gitt. Tror jeg har funnet en leilighet som er nesten midt i sentrum, det er bare et rom og et lite bad men tror jeg kan få det veldig koselig. Håper dere har lyst til å komme på besøk alle mann :) Nå venter jeg bare på klarsignal fra vaktmester og utleier Eivind - en veldig trivelig fyr. Boligen ligger i samme bygg som et eldre-/omsorgssenter og menighetshus, noe jeg velger å se på som et drypp av skjebnens ironi, hehe :)


Koste meg i Trondheim, det var fantastisk å komme seg litt bort fra hverdagen. Var ganske dårlig vær, men med egen bil og et eget bad med badekar så jeg ikke på det som særlig problematisk. Spiste frokost i badekaret med radioresepsjonen på høyt volum på tv-en og Stieg Larssons siste bok "Luftslottet som sprengtes". Kan det bli bedre? Ikke veldig mye tror jeg :) Har blitt hekta på Lisbeth Salander og Stieg Larsson generelt, en triologi som er verdt å anbefale! Fantastiske bøker. Larsson skriver på en måte som gjør at det er lett å føle at hovedpersonene ikke er fiktive, men mennesker som man stifter bekjentskap med. Kanskje litt skummelt i den form av at man ikke har lyst til å leve i virkeligheten, men bare sitte for seg selv og lese.